19-07-2015

levenskracht

kracht zn.
‘vermogen om iets te verrichten’
Onl. kraft ‘vermogen, sterkte’ in an crefte thinro ‘door uw macht’ [10e eeuw; W.Ps.]; mnl. cracht ‘id.’ [1236; VMNW]. Ontwikkeld uit Proto-Germaans *krafti- met dezelfde klankovergang als in → achter.  Os. kraft; ohd. kraft (nhd. Kraft); ofri. kreft (nfri. krêft); oe. cræft (ne. craft ‘vaardigheid’); on. kraptr (nzw. kraft); < pgm. *krafti- ‘kracht; kennis’ naast *kraftu-. Mogelijk verwant met: nijsl. kræfr ‘sterk’ en met de werkwoorden: oe. crafian ‘eisen, verlangen’ (ne. crave); on. krefja ‘eisen’ (nzw. kräva).  De verdere herkomst is onbekend.


vermogen znw. o. Als znw. o. = “het in staat zijn, kracht, macht” komen al mnl. vermōghen (ȫ), mhd. vermügen (nhd. vermögen), mnd. vormogen voor: oorspr. de infin. van ’t ww. vermogen, een samenst. van mogen.

  • mogen Os. mugan (mnd. mögen, mügen); ohd. magan, mugan (nhd. mögen); ofri. *muga (nfri. meie); oe. magan, presens meg (ne. may); on. mega (nzw. må); got. magan; alle met diverse betekenissen.  Met zekerheid verwant is alleen Oudkerkslavisch mošti (1e pers. ev. mogǫ) ‘kunnen’ (Russisch moč'); en wrsch. ook: Grieks mákhesthai ‘strijden’ (met onverklaarde -á-); Litouws magė́ti ‘bevallen’, mė́gti ‘houden van’ (vergelijk voor de betekenisontwikkeling (graag) mogen ‘houden van’), Lets mêgt ‘kunnen’; < pie. *mogh- (IEW 695, LIV 422).  De oorspr. betekenis van dit werkwoord is ‘in staat zijn, kunnen’
  • force (n.) c. 1300, "physical strength," from Old French force "force, strength; courage, fortitude; violence, power, compulsion" (12c.), from Vulgar Latin *fortia (source also of Old Spanish forzo, Spanish fuerza, Italian forza), noun use of neuter plural of Latin fortis "strong, mighty; firm, steadfast; brave, bold" (see fort).
     
verrichten ww., mnl. verrechten, verrichten ‘recht maken; verbeteren, vergoeden: tot stand brengen’, mnd. vorrichten, mhd. verrihten ‘in orde brengen; betalen; onderwijzen’. — Zie: rechten en richten.



ruimte zn.
‘plaats om zich te bewegen; lege deel van het heelal’

Mnl. op mijn ruumt ‘in volle vrijheid’ [1450-1500; MNW ruum], hoor oude rwmpte ende wiette ‘haar oude breedte en wijdte’ [1460-86; MNW]; vnnl. grote plaetse ende ruymte behoufvende ‘die veel plaats en ruimte nodig hebben’ [1564; WNT], ruimt ‘overvloed’ [1626; WNT], in de ruimte ‘in het luchtruim, het heelal’ [1646; WNT], wat meerder ruymte van tijdt ‘wat meer tijd’ [1657; WNT], in de ruymte ‘in het open veld’ [1688; WNT]; nnl. eer het schip in de ruymte quam ‘voordat het schip op open zee kwam’ [1727; WNT], ruimte ‘onbekrompenheid’ [1873-83; WNT].
Afleiding van het bn. → ruim 2 met hetzelfde achtervoegsel als in → diepte.
Mnd. rūmte ‘id.’. Ontleend aan het mnl. of het mnd. is nhd. Räumte ‘scheepslading, open zee’ [18e eeuw; Kluge].

scope (n.1) "extent," 1530s, "room to act," from Italian scopo "aim, purpose, object, thing aimed at, mark, target," from Latin scopus, from Greek skopos "aim, target, object of attention; watcher, one who watches" from metathesized form of PIE *spek-yo-, from root *spek- "to observe" (cognates: Sanskrit spasati "sees;" Avestan spasyeiti "spies;" Greek skopein "behold, look, consider," skeptesthai "to look at;" Latin specere "to look at;" Old High German spehhon "to spy," German spähen "to spy"). Sense of "distance the mind can reach, extent of view" first recorded c. 1600.

aim (v.) early 14c., "to estimate, calculate," also "to intend," from Old French aesmer "value, rate; count, estimate," from Latin aestimare "appraise" (see estimation); current meaning apparently developed from "esteem," to "calculate," to "calculate with a view to action" (c. 1400)
claim (v.) c. 1300, "to call, call out; to ask or demand by virtue of right or authority," from accented stem of Old French clamer "to call, name, describe; claim; complain; declare," from Latin clamare "to cry out, shout, proclaim," from PIE *kele- (2) "to shout," imitative (compare Sanskrit usakala "cock," literally "dawn-calling;" Latin calare "to announce solemnly, call out;" Middle Irish cailech "cock;" Greek kalein "to call," kelados "noise," kledon "report, fame;" Old High German halan "to call;" Old English hlowan "to low, make a noise like a cow;" Lithuanian kalba "language"). Related: Claimed; claiming
Meaning "to maintain as true" is from 1864; specific sense "to make a claim" (on an insurance company) is from 1897. Claim properly should not stray too far from its true meaning of "to demand recognition of a right."
reclaim (v.) early 14c., "call back a hawk to the glove," from Old French reclamer "to call upon, invoke; claim; seduce; to call back a hawk" (12c.) and directly from Latin reclamare "cry out against, contradict, protest, appeal," from re- "opposite, against" (see re-) + clamare "cry out" (see claim (v.)).

purpose (n.) c. 1300, "intention, aim, goal," from Anglo-French purpos, Old French porpos "aim, intention" (12c.), from porposer "to put forth," from por- "forth" (from Latin pro- "forth;" see pur-) + Old French poser "to put, place" (see pose (v.1)). On purpose "by design" is attested from 1580s; earlier of purpose (early 15c.).
will (n.) Old English will, willa "mind, determination, purpose; desire, wish, request; joy, delight," from Proto-Germanic *wiljon- (cognates: Old Saxon willio, Old Norse vili, Old Frisian willa, Dutch wil, Old High German willio, German Wille, Gothic wilja "will"), related to *willan "to wish"
The Germanic words are from PIE root *wel- (2) "to wish, will" (cognates: Sanskrit vrnoti "chooses, prefers," varyah "to be chosen, eligible, excellent," varanam "choosing;" Avestan verenav- "to wish, will, choose;" Greek elpis "hope;" Latin volo, velle "to wish, will, desire;" Old Church Slavonic voljo, voliti "to will," veljo, veleti "to command;" Lithuanian velyti "to wish, favor," pa-velmi "I will," viliuos "I hope;" Welsh gwell "better").

create (v.) late 14c., from Latin creatus, past participle of creare "to make, bring forth, produce, beget," related to crescere "arise, grow"

creatief bn. ‘vindingrijk, scheppend, productief’. Nnl. ‘met betrekking tot scheppend vermogen of scheppende activiteit

existence (n.) late 14c., "reality," from Old French existence, from Medieval Latin existentia/exsistentia, from existentem/exsistentem (nominative existens/exsistens) "existent," present participle of Latin existere/exsistere "stand forth, come out, emerge; appear, be visible, come to light; arise, be produced; turn into," and, as a secondary meaning, "exist, be;" from ex- "forth" (see ex-) + sistere "cause to stand" (see assist).




leven
ww. ‘bestaan, niet dood zijn’;
zn. ‘het bestaan, de levenswandel’



Geen opmerkingen:

Een reactie posten